Tønsberg gamle kirkegård med Mariakapellet. Foto: Daniel Korslund / Statsforvalternes fellestjenester

Trossamfunnsgravplasser

Trossamfunnsgravplass i Eigersund kommune.
Trossamfunnsgravplass i Eigersund kommune. Foto: Åse Skrøvset / Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Foruten tilfeller av naturlige graver1 er regelen at gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på godkjent gravplass anlagt av et tros- eller livssynssamfunn.2

Etter trossamfunnsloven § 21 kan Kongen (myndigheten er delegert til Barne- og familiedepartementet) kan gi et tros- eller livssynssamfunn tillatelse til å ha egen gravplass, og kan sette vilkår for tillatelsen. Gravplassloven gjelder i slike tilfeller så langt den passer. Trossamfunnsloven § 1 andre avsnitt definerer hva som menes med tros- og livssynssamfunn.

Det er ca. 15 trossamfunnsgravplasser i Norge.3 Etter hva vi kjenner til er disse anlagt av henholdsvis frikirkemenigheter, det mosaiske trossamfunn og den katolske kirke. Det er ikke anlagt trossamfunnsgravplasser i nyere tid.

Teksten er oppdatert per 19. mars 2021.

1 Gravplassloven § 1 tredje avsnitt.

2 Gravplassloven § 1 andre avsnitt.

3 Klingberg, Helge. Gravplassen – en håndbok, Stokke: E forlag, 2016 s. 98.