Fra 1950-tallet og 15-20 år fremover ble et stort antall døde svøpt i plastfolie ved gravlegging.1 Dette har hindret nedbrytning som har gjort at graver ikke kan brukes på nytt som kistegraver.

Plastgravproblematikken har vært et stort tema innen gravplassbransjen, og vi nøyer oss her med å vise til noen kilder:

Det tas forbehold om at det kan ha skjedd endringer i bestemmelsene det vises til, men hovedinnretningen på rundskrivene er relevante. Vi gjør blant annet oppmerksom på forholdet til arbeidsmiljøloven i det andre rundskrivets vedlegg 1.

Vurderingene i dokumentene det vises til over vil i stor grad også være relevant for gravplassmyndigheter som av andre årsaker har problemer med nedbrytning, for eksempel har graver med høyt innhold av leire. Tiltakene rettet mot plastgraver, vil imidlertid kunne være avvikende fra hvordan en bør håndtere andre årsaker til problemer med nedbrytning, for eksempel graver med høyt innhold av leire. For slike tilfeller har det ikke gått ut noe nasjonalt råd om kalking. Den enkelte gravplassmyndighet må vurdere konkret om dette er et egnet tiltak. I den forbindelse nevnes at tidligere benyttet grav bare kan brukes på nytt når det ikke finnes annet enn grove knokler og kisterester etter tidligere gravlegging, jf. gravplassforskriften § 11 tredje avsnitt første setning. Det vil ofte være nødvendig å kombinere kalking med andre tiltak for å sikre nedbrytning før nye gravlegginger.

Teksten er oppdatert per 31. mars 2021. 

1 Hentet fra rundskriv V-18N/2008 av 15. august 2008.