Etter loven er det kun én person som kan sørge for gravferden.

Denne personen avgjør spørsmålene om gravferden, blant annet spørsmålene om det skal være medvirkning fra et tros- og livssynssamfunn og hvor avdøde skal gravlegges.1

Som regel er det ingen involvering fra det offentliges side knyttet til hvem som skal være ansvarlig for gravferden. I gravplassloven § 9 første avsnitt er det åpnet opp for at den som har fylt 18 år skriftlig kan erklære hvem som skal ha rett til å sørge for egen gravferd. I den forbindelse kan det treffes bindende beslutning om kremasjon. Der det ikke foreligger slik skriftlig erklæring om hvem som skal sørge for gravferden, er det i § 9 andre avsnitt oppstilt en prioritert rekkefølge over hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Kommunen avgjør ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden.

I undersidene nedenfor omtales forhold rundt slik skriftlig erklæring, samt nevnte rettighetsrekkefølge.

Teksten er oppdatert per 31. mars 2021.

1 Sammenlign Hjorthaug, Torbjørn Backer (2016) "Kommentar til gravferdsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 19 [lest: 29.03.2019] og Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) s. 63.