Tønsberg gamle kirkegård med Mariakapellet. Foto: Daniel Korslund / Statsforvalternes fellestjenester

Forvaltningshierarkiet

Ulike nivåer av myndighet
Ulike nivåer av myndighet. Foto: Utformet av NTB Kommunikasjon.

Etter gravplassloven § 23 første avsnitt er lokal gravplassmyndighet etter loven det organ Kirkemøtet beslutter at skal opptre på soknets vegne i saker som gjelder drift og vedlikehold av gravplasser. Slik beslutning er gitt i kirkeordning for Den norske kirke, der det fremgår at i kommuner med flere sokn ligger oppgaven til kirkelig fellesråd, mens menighetsrådet har oppgaven i kommuner med bare ett sokn.1 Etter søknad fra kommunen kan statsforvalteren fastsette at ansvaret som lokal gravplassmyndighet etter loven skal ligge til kommunen.

Enkeltvedtak som er truffet av gravplassmyndigheten etter gravplassloven eller etter regler i medhold av gravplassloven, kan påklages til statsforvalteren. Statsforvalteren har også godkjenningsmyndighet for enkelte sakstyper.

Enkeltvedtak som er truffet av statsforvalteren etter gravplassloven eller etter regler i medhold av gravplassloven, kan påklages til Barne- og familiedepartementet.

Etter avtale mellom kirkelig fellesråd og kommunen med hjemmel i tidligere gravferdslov § 23 andre avsnitt, kunne ansvaret og den myndighet som var lagt til kirkelig fellesråd med departementets godkjennelse overføres til kommunen. Det ble inngått slike avtaler i fem kommuner. Statsforvalteren fikk i disse tilfellene overtatt den myndighet som var lagt til bispedømmerådet i gravferdsloven og regler i medhold av gravferdsloven.

Andre myndigheters (enn gravplassmyndighetenes) oppgaver etter gravplassloven

Det er ikke bare lokale og regionale gravplassmyndigheter som er gitt oppgaver etter gravplassloven. Etter denne er også kommunen og statsforvalteren tillagt visse oppgaver uavhengig av om de har rollen som lokal eller regional gravplassmyndighet. Kommunen treffer nødvendig avgjørelse ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, avgjør i visse tilfeller hvem som skal være ansvarlig for en grav (gravplassloven § 9 fjerde avsnitt) eller sørger for gravferd der ingen andre gjør det. Statsforvalteren treffer avgjørelse i saker om privat gravsted og tillater at aske spres for vinden. Statsforvalteren er også klageinstans på kommunes vedtak etter gravplassloven § 9 fjerde avsnitt.

Teksten er oppdatert per 8. desember 2022.

1 Se kirkeordningen henholdsvis § 17 andre avsnitt bokstav b) sammenholdt med § 8 første avsnitt andre setning og § 8 andre avsnitt andre setning. Vi gjør oppmerksom på at kommunen kan velge én representant og én vararepresentant til kirkelig fellesråd, jf. § 15 andre og fjerde avsnitt. I kommuner med bare ett sokn, kan kommunen gjøre det samme, men slik at den kommunale representanten da bare tiltrer rådet når dette behandler saker som i kommuner med flere sokn tilligger kirkelig fellesråd. Det siste fremgår av § 9 andre avsnitt.