Lov om kulturminner (kulturminneloven) er den sentrale loven for beskyttelse av kulturminner og kulturmiljøer her i landet. Mange kulturminner er fredet direkte gjennom loven, det vil si automatisk fredete kulturminner. Kulturminneloven har også hjemler til å frede utvalgte kulturminner gjennom enkeltvedtak, omtalt som vedtaksfredete kulturminner.
Kulturminneloven § 2 definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner eller kan inngå som en del av et kulturminne.
Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. En gravplass med sine bygninger vil i mange tilfeller kunne utgjøre et eget kulturmiljø og inngår også i noen tilfeller som en del av et større kulturmiljø.
Kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) innenfor kategorier gitt i kulturminneloven § 4 er automatisk fredet. For gravplassmyndighetene er det særlig kategorien nevnt i første avsnitt bokstav j som er relevant:
Gravminner av ethvert slag, enkeltvis eller samlede felt, som gravhauger, gravrøyser, gravkammer, brannflakgraver, urnegraver, kistegraver, kirkegårder og deres innhengninger og gravmæler av alle slag.
Samiske kulturminner fra 1917 eller eldre innenfor de samme kategoriene er også automatisk fredet, jf. § 4 andre avsnitt.
Rundt et automatisk fredet kulturminne er det også en sikringssone. Sikringssonen er fem meter bred målt fra kulturminnets synlige ytterkant med mindre kulturmiljømyndigheten har fastsatt noe annet.
Det framgår av kulturminneloven § 3 første avsnitt at det er forbud mot å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Forbud omfatter også tiltak som ikke fysisk sett berører kulturminnet, men som vil skjemme det på en utilbørlig måte.
Det må søkes om tillatelse (dispensasjon) etter kulturminneloven § 8 før det kan settes i gang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en negativ måte som nevnt i § 3 første avsnitt (søknadsplikt). Søknaden sendes til kulturmiljømyndigheten. I middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg, er Riksantikvaren kulturmiljømyndighet. Øvrige steder i landet er det fylkeskommunen/Sametinget som er kulturmiljømyndighet. Dersom det dukker opp automatisk fredete kulturminner under arbeid på gravplassen, skal kulturmiljømyndigheten varsles (varslingsplikt). Kulturmiljømyndigheten avgjør om arbeidet kan fortsette og de kan sette vilkår.
Riksantikvarens vedtak kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Fylkeskommunens/Sametingets vedtak kan påklages til Riksantikvaren.
Teksten er oppdatert per 22. mars 2021.