Tjenesteytingsavtaler mellom gravplassmyndigheten og kommunen
Oversikt
Kommunen har finansieringsansvaret for drift og forvaltning av gravplasser. Kommunen kan yte tjenester i stedet for å gi tilskudd, se gravplassloven § 3. Dette omtales gjerne som tjenesteytingsavtaler.
Nærmere om tjenesteytingsavtaler
Regelen om tjenesteytingsavtaler var en del av den gamle kirkeloven som ble videreført i gravplassloven fra 2021.
Lovforarbeidene sier at man ved slike avtaler kan opprettholde og utvikle ordninger som mange steder er vel etablert i god forståelse mellom partene for å sikre god ressursutnyttelse.1 Det vil blant annet særlig være aktuelt for drift og vedlikehold av gravplasser, men kan også gjelde andre administrative funksjoner.
Tjenesteytingsavtaler kan innebære en økonomisk fordel, fordi kommunen allerede har et stort apparat på plass for drift av utearealer. Dette gjelder også eventuelt kontorstøtte eller bistand til administrative oppgaver.
Myndighet, ansvar og enkeltvedtak
Det er viktig å presisere at slike avtaler ikke endrer på den lovbestemte myndighets- og ansvarsfordeling.2 3 Formelle vedtak kan ikke settes bort til kommunen, som for eksempel enkeltvedtak. Myndigheten blir hos den kirkelige gravplassmyndigheten, selv om det inngås en tjenesteytingsavtale. Eksempler på saker som ikke kan delegeres, er godkjenning av søknad om navneflytting, godkjenning av gravminner og avgjørelse om hvem som skal være fester ved uenighet om dette når fester dør. Alle disse avgjørelser er myndighetsoppgaver. Kommunen kan som nevnt også bistå i administrative oppgaver, men da som kun forberedende saksbehandling, eller utredning, men kan ikke fatte vedtak.
Oppsummert: Dersom en tjenesteytingsavtale skal inngås, må en tjenesteutingsavtale handle bare om akkurat det, nemlig å "yte tjenester", jf. gravplassloven § 3.
Alternativt kan kommunen søke Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å overta ansvaret som lokal gravplassmyndighet. Dersom kirkelig gravplassmyndighet har kommet fram til at gravplassmyndigheten bør ligge hos kommunen, anbefaler vi at dette tas opp med kommunen. Se egen nettside om dette.
Teksten er oppdatert per 2. juni 2025.
1 Ot.prp.nr 64 (1994-1995) s. 56. Her brukes begrepet “kirkegårder”.
2 Se Hjorthaug, Torbjørn Backer (2017) "Kommentar til kirkeloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 72 [lest: 02.06.2025].
3 Før 01.01.2021 måtte partene inngå en avtale dersom det lokale forvaltningsansvaret skulle overføres fra kirke til kommune. I tillegg måtte overføringen godkjennes av departementet, ref. tidligere gravferdslov § 23 andre avsnitt.