Det følger av gravplassloven § 6 andre avsnitt at gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplass i kommunen. En slik tillatelse vil normalt regnes som et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder derfor normalt. I en del tilfeller vil retten til grav for personer uten bopel i kommunen være regulert i lokale vedtekter.1

Dersom det gis tillatelse til at personer uten bopel i kommunen kan gravlegges i kommunen, kan det kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav, jf. gravplassloven § 6 andre avsnitt. Kostnadene ved gravferden vil først og fremst innebære kostnadene knyttet til selve gravleggingen av urne eller kiste. Når det gjelder innkreving av festeavgift, vil dette i en del tilfeller også være regulert i lokale vedtekter.2 Dersom spørsmålet om innkreving av kostnader ved gravferden eller avgift som ved feste av grav helt klart fremgår av vedtektene og det ikke er behov for å gjøre skjønnsmessige vurderinger, vil selve innkrevingen neppe være å anse som et enkeltvedtak.3

Når det gjelder adgangen til å kreve betaling for gravlegging av personer uten bopel i kommunen, forutsettes det generelt i rundskriv V-5/2002 av 16. januar 2002 at denne adgangen "ikke praktiseres på en måte som oppleves urimelig".

Å tillate personer uten bopel i kommunen gravlegging, både med og uten innkreving av festeavgift, anser vi at ikke i seg selv er antatt å innebære et festeforhold.4 Det betyr at vi generelt legger til grunn at graven har en "ansvarlig" og ikke en "fester". Den som besørger gravferden skal generelt gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen og kommunen ser grunnlag for å gi råderetten over graven til en annen. 

Teksten er oppdatert per 28. april 2021.

1 Vi har i § 4 utkast til mal for forskrifter om gravplassvedtekter forslag til hvordan dette kan reguleres.

2 Vi har i § 4 utkast til mal for forskrifter om gravplassvedtekter forslag til hvordan dette kan reguleres.

3 Om forskjellen på å fastsette et gebyr ut fra et regulativ (ikke "avgjørelse") og etter skjønn, se Justisdepartementets lovavdelingens uttalelse i sak 3489/88 E.

4 Se uttrykket "som ved" feste av grav i gravplassloven § 6 andre avsnitt. Departementsbrev av 26. november 2010 trekker i samme retning.