Tilvisning av grav skjer etter gravplassloven § 7 første avsnitt. For graver som ikke har noen ansvarlig eller fester, er det i utgangspunktet opp til gravplassmyndighetens skjønn å avgjøre hvor det skal tilvises grav.1 Tilvisning av grav er å regne som et enkeltvedtak.2 Her er det grunn til å minne om at et enkeltvedtak ikke alltid må være skriftlig, jf. forvaltningsloven § 23.3 Her kan en telefonsamtale med den som sørger for gravferden være tilstrekkelig. Det er krav om begrunnelse av vedtak, og begrunnelsen kan også gis muntlig. Et eksempel vil være å forklare hvilken plan gravplassmyndigheten har for tildeling av frie graver, og hvor man er i denne planen. Gravplassmyndigheten må også informere om at det er klagerett på tilvisning av grav. For nærmere om dette, vises det til denne gravplassveilederens omtale av forvaltningslovens regler om klage.

Teksten er oppdatert per 31. mars 2021.

1 E-post fra departementet til Gravplassrådgiver 11. september 2015.

2 Se eksempelvis kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for statlig klagebehandling etter forvaltningsloven § 34 H-2103 av 13. juni 2000 kap. 6.

3 For omtale av denne og andre regler i forvaltningsloven, se denne gravplassveilederens omtale av forvaltningsloven.