Gravplassloven § 18 lyder:
§ 18. Opphør av feste.
Et feste opphører når festetiden er ute.
Når festet opphører, skal festeren om mulig gis anledning til å fjerne gravminne og lignende innretning fra gravplassen. Det som ikke er fjernet fra gravplassen innen seks måneder etter festets opphør, tilfaller gravplassen.
Gravminne av kunstnerisk eller kulturhistorisk verdi skal om mulig bli stående på gravplassen.
At et feste opphører når festet er ute, er en nokså åpenbar ordning som vi kjenner fra andre områder som har med bruksrett å gjøre; retten til å bruke en ting eller eiendom faller bort når avtaletiden er ute.1
Resten av bestemmelsen regulerer hva som skal gjøres når festet opphører. Paragraf 18 andre avsnitt angår fjerning av gravminne, og vi viser i den forbindelse til denne gravplassveilederens omtale av gravplassmyndighetens adgang til å fjerne gravminner etter gravplassloven og gravplassforskriften.
Paragraf 18 siste avsnitt angår gravminne som skal bli stående. I lovforarbeidene vises det til at en gravplass kan ses som en tradisjons- og kulturbærer i lokalsamfunnet.2 For omtale av dette vises det til veilederens del om gravplassen som kulturminne.
Teksten er oppdatert per 31. mars 2021.
1 I lovforarbeidet Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) s. 65 betegnes feste som "en slags tidsbegrenset bruksrett" til en bestemt del av gravplassen.
2 Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) s. 66.