Frist for gravlegging og levering av kiste til kremasjon
Utgangspunktet i lovverket er at gravlegging skal skje raskt etter at dødsfallet har funnet sted. Etter gravplassloven skal kistegravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Frist for levering av kiste til kremasjon er senest 10 virkedager etter dødsfallet.1 Gravplassforskriften presiserer at lørdag ikke regnes som virkedag. Såkalte røde dager regnes heller ikke som virkedager.2 Det presiseres at fristen på senest 10 virkedager ikke er en frist for når seremoni skal være gjennomført. Fristen gjelder selve gravleggingen av kisten/legemet eller levering av kiste til kremasjon.
Fristen var tidligere kortere, men ble fra 2012 forlenget til 10 virkedager. Av lovforarbeidene følger det at formålet med endringen var å legge til rette for større fleksibilitet ved fastsettelse av gravferdstidspunkt.3 Backer Hjorthaug skriver at en viktig forutsetning er at fleksibiliteten ikke skal gi en generelt forlenget tid før begravelse finner sted, men gi større mulighet for å innfri de etterlattes ønsker.4 Departementet forutsatte at forlengelsen til 10 virkedager ville føre til mindre behov for å fravike bestemmelsen i form av lengre frist ved tungtveiende grunner.5 Det fremgår av lovforarbeidene at en frist på 10 dager bare vil kunne praktiseres der det er tilfredsstillende kjølt oppbevaringsrom for kister.6
Det er gravplassmyndigheten som fastsetter nærmere tidspunkt for den enkelte gravlegging, jf. gravplassforskriften § 12. Tidspunktet som er fastsatt kan ikke påklages til statsforvalteren.
Gravplassmyndigheten kan forlenge fristen på 10 virkedager dersom det foreligger tungtveiende grunner for det. Uttrykket "tungtveiende grunner" tilsier at det skal mye til for at gravplassmyndigheten gir en fristforlengelse. Når det gjelder lovendringen om at frist for kremasjon ble endret til frist for levering av kiste til kremasjon, har departementet blant annet skrevet følgende i Prop. 55 L (2022-2023) pkt. 7-2:
Dei fleste bør makte å halde seremoni før kremasjon innan same frist som for kistegravlegging. Lovendringa bør derfor føre til færre søknader om utsetjing. Omsynet til at etterlatne slit med å rekkje fram til ein seremoni innan 10 yrkedagar etter dødsfallet, vil framleis svært sjeldan tilseie forlenging av fristen, jf. gravplassloven § 13 andre ledd.
Hvilke tungtveiende grunner som kan begrunne en forlengelse, vil bero på en konkret vurdering.7 Av tungtveiende grunner kan nok være at en nærstående etterlatt er alvorlig syk eller skal gjennomføre en viktig eksamen og en utsettelse på noen dager vil løse situasjonen.
Departementet skriver i rundskriv P-15/2011 av 20. desember 2011 at adgangen til å forlenge fristen utover 10 virkedager nå blir vesentlig mindre, og at unntaksadgangen bør praktiseres restriktivt.
Gravplassmyndighetens vedtak om hvorvidt det skal gis forlenget frist kan ikke påklages til statsforvalteren.
En løsning kan være at den som sørger for gravferden velger å levere kiste til kremasjon innen fristen og senere foreta en gravferdsseremoni (urneseremoni) med urnen. Da vil de etterlatte kunne ha langt mer tid på seg.
Særlig om forkorting av 10-dagers frist for gravlegging eller levering av kiste til kremasjon
Dersom vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det, skal gravplassmyndigheten forkorte fristen på 10 virkedager for gravlegging eller levering av kiste til kremasjon, jf. gravplassloven § 13 tredje avsnitt. Dette vil typisk være aktuelt på varme somre uten mulighet for kjøling. Gravplassmyndighetens vedtak om forkortet frist kan ikke påklages til statsforvalteren.
Særlig om frist ved urnenedsettelse
Eventuell urnenedsettelse skal skje senest seks måneder etter dødsfallet. Departementet skriver i rundskriv V-11B/2004 av 17. mars 2004 at hovedregelen må være at urner gravlegges så snart som mulig etter at kremasjon har skjedd.8 Bakgrunnen synes å være hensynet til de pårørendes sorgarbeid. Av nevnte rundskriv følger det også at den som sørger for gravferden, så tidlig som mulig bør gis opplysning om når urnen er klar til gravlegging, slik at de pårørende ikke blir gående i uvisshet om dette.
Departementet påpeker i nevnte rundskriv at anledningen til å vente inntil seks måneder med å gravlegge en askeurne ikke er satt for å fange opp praktiske behov som gravplassmyndighetene måtte ha for å utsette gravlegging, og som uten for store kostnader kan avhjelpes. Hensynet til de etterlatte må i slike situasjoner veie vesentlig tyngre enn hensynet til gravplassmyndighetene. Av hensyn til de pårørendes sorgarbeid trekker departementet frem at det er lite ønskelig å oppfordre til å utsette gravlegging pga. tele i bakken. I denne forbindelse viser vi til at det finnes tineapparater.
Dersom det foreligger tungtveiende grunner, kan gravplassmyndigheten forlenge 6-månedersfristen. Et vedtak om hvorvidt det skal gis fristforlengelse kan ikke påklages til statsforvalteren.
Dersom det åpnes opp for fristforlengelse, bør det normalt settes en ny frist.
Dersom urnenedsettelse ikke har funnet sted i rimelig tid før fristen, skal krematoriet eller vedkommende gravplassmyndighet gi melding til den som sørger for gravferden om når urnenedsettelse kan finne sted, jf. gravplassforskriften § 36. Av gravplassforskriften § 36 følger det at den som sørger for gravferden så vidt mulig skal gis anledning til å være tilstede under gravleggingen.
Særlig om frist ved askespredning
Verken gravplassloven eller -forskriften setter frist for askespredning. Det følger av rundskriv P-8/2012 av 18. desember 2012 at det kan være hensiktsmessig at det som et vilkår for å gi tillatelse om askespredning fastsettes en frist for gjennomføringen av spredningen. Vi anbefaler at statsforvalteren normalt setter en slik frist. Videre bør krematoriet eller gravplassmyndigheten som oppbevarer urnen, følge opp overfor den som sørger for gravferden dersom urnen ikke har blitt utlevert til askespredning i rimelig tid før fristen utløper, sml. gravplassforskriften § 36 første avsnitt første setning.
Dersom statsforvalteren setter en frist for gjennomføringen av askespredningen, kan fristen påklages til departementet, jf. gravplassloven § 24 siste avsnitt.
Særlig om en situasjon der gravferd ikke er sluttført lang tid etter dødsfallet – klageadgang på gravplassmyndighetens beslutning om å gjennomføre gravlegging
I noen tilfeller har det gått for lang tid fra dødsfall til urnen har blitt satt ned eller asken er spredt som følge av at gravferdsansvarlige ikke har overholdt sine plikter. Departementet har uttalt seg til en slik situasjon hvor lokal gravplassmyndighet ville gjennomføre gravlegging mot gravferdsansvarliges vilje og spørsmålet om det var klageadgang på en slik beslutning.9 I denne aktuelle saken hadde gravferdsansvarlig ønsket askespredning på steder som ikke hadde blitt godkjent av fylkesmannen og hadde visstnok sendt flere henvendelser til fylke eller fylkesmann og bispedømmeråd (som på den tiden hadde rolle som regional gravplassmyndighet), men ikke nådd fram. Lokal gravplassmyndighet ville gjøre vedtak om gravlegging.
Departementet kom i denne situasjonen til at lokal gravplassmyndighets beslutning om gravlegging er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og dette vedtaket er det rett til å klage på.
Teksten er oppdatert per 4. august 2023.
1 Frem til 1. juli 2023 var fristen for selve kremasjon senest 10 virkedager etter dødsfallet. I merknaden til den nye regelen står blant annet følgende i departementets lovforarbeider (Prop. 55 L (2022-2023) punkt 7-2):
At fristen for kremasjon blir knytt til leveringa til krematoriet, vil gi noko meir tid til å halde seremonien. Dei fleste bør makte å halde seremoni før kremasjon innan same frist som for kistegravlegging.
2 Med røde dager siktes det til søndager og helligdager/høytidsdager.
3 Prop.81 L (2010-2011) s. 44.
4 Hjorthaug, Torbjørn Backer (2016) "Kommentar til gravferdsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 26 [lest: 23.09.2019].
5 Prop.81 L (2010-2011) s. 44.
6 Prop.81 L (2010-2011) s. 44.
7 Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) s. 65.
8 I selve rundskrivet vises det til 8-dagers frist, men riktige frist er 10 virkedager. Bakgrunnen er at rundskrivet er eldre enn lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2012.
9 E-post fra departementet til Gravplassrådgiver 22. mai 2019.