Tønsberg gamle kirkegård med Mariakapellet. Foto: Daniel Korslund / Statsforvalternes fellestjenester

Departementsrundskriv Q-06/2020

Forsidebilde av rundskrivet
Forsidebilde av rundskrivet fra regjeringen.no. Foto: Kristian Døvik / Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Rundskriv Q-06/2020 av 18. desember 2020 Forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø er utgitt av Barne- og familiedepartementet og Miljø- og klimadepartementet med bakgrunn i trossamfunnsloven, gravplassloven og kulturminneloven. Rundskrivet gir oversikt over gjeldende regler og utfyllende veiledning og anbefalinger for hvordan kirkene, kirkestedene, gravplassene og gravminnene som kulturminne og kulturmiljø skal forvaltes. Rundskrivet trådte i kraft fra 1. januar 2021 og er med å erstatte og oppheve tidligere rundskriv T-3/2000 "Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø", utgitt av tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Tiltak på gravplasser fra middelalderen og samiske gravplasser fra 1917 eller eldre som gravlegginger, oppfyllinger, utvidelser, graving av grøfter, planting av trær, oppføring/endring av bygg, mv., krever tillatelse fra rette kulturmiljømyndighet etter kulturminneloven § 8. I kulturminneloven kalles dette for et inngrep i automatisk fredet kulturminne. Et tiltak som berører et slikt fredet kulturminne, vil kreve særskilt tillatelse etter kulturminneloven selv om det foreligger tillatelse etter gravplassloven og/eller plan- og bygningsloven. Tillatelse i medhold av kulturminneloven § 8 første avsnitt om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner skal ikke innhentes for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med reguleringsplan som er vedtatt etter kulturminnelovens ikrafttreden. Tilsvarende gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der vedkommende myndighet etter kulturminneloven har sagt seg enig i arealbruken. Av rundskriv Q-06/2020 følger det at tillatelse etter kulturminneloven § 8 ikke kreves for gravlegginger i de deler av en automatisk fredet gravplass som fortsatt anses å være i kontinuerlig bruk. Av rundskriv Q-06/2020 følger det at med kontinuerlig bruk menes at det har vært foretatt gravlegging etter 1945. Ny gravlegging i eksisterende grav uten tillatelse etter kulturminneloven § 8 forutsetter dermed at den enkelte graven som skal benyttes, har vært i bruk etter 1945. Middelaldergravplasser eller enkeltgraver der det ikke er foretatt gravlegging etter 1945, skal i utgangspunktet bevares urørt.

Det følger videre av rundskriv Q-06/2020 at dersom det kan dokumenteres at det tidligere er satt ned kiste i en grav som ikke har vært i bruk etter 1945, kan urnenedsettelse tillates i graven. Dette forutsetter at det er kjent hvor i graven kisten står, slik at borehullet for urnen ikke vil skade intakte kulturminner. Urnen skal settes over den eldre kisten.

I rundskriv Q-06/2020 er det noen forbehold knyttet til gravlegging på eller ved et automatisk fredet kulturminne gravplassmyndigheten må være oppmerksom på.

Det er den lokale gravplassmyndigheten som står nærmest til å vurdere om områder av gravplassen eller enkelte gravminner skal vernes. Lokal gravplassmyndighet kan vedta at områder av gravplassen eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal vernes etter gravplassforskriften § 27. Rundskriv Q-06/2020 slår fast at gravplassmyndigheten bør se til at det iverksettes sikringstiltak for at særlig verneverdige gravminner og annet gravutstyr ikke forfaller eller forringes. Av rundskriv Q-06/2020 skal gravminner i gravplassens eie som er eldre enn år 1900, og samiske gravminner fra år 1917 eller eldre, ikke flyttes eller fjernes før rett kulturmiljømyndighet/Sametinget har hatt anledning til å uttale seg. Når det gjelder flytting eller fjerning av kulturhistorisk verdifulle gravminner som eventuelt fortsatt er i privat eie, bør rett kulturmiljømyndighet/Sametinget varsles på forhånd. Saken forelegges skriftlig, med foto av de aktuelle gravminnene.

Vi gjør særskilt oppmerksom på at samiske gravminner fra år 1917 eller eldre er automatisk fredet etter kulturminneloven. For nærmere om fredete gravminner, se rundskriv Q-06/2020 pkt. 3.6.1.

Teksten er oppdatert per 22. mars 2021.