Gravplassloven § 1 siste avsnitt er som følger:1
Gravplassene er soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Soknene i en kommune kan i fellesskap eie gravplasser.
Det kan være andre enn soknet som står som eier i grunnboken, men dersom det er soknet som skal/bør stå som rettmessig eier, skal/bør dette ryddes opp i. At soknets står som eier kan eksempelvis være viktig for de tilfeller det foregår prosesser etter plan- og bygningsloven som har betydning for gravplassen. I slike tilfeller vil soknet, ev. fellesrådet, kunne ha gravplassfaglige synspunkter som bør spilles inn i prosessen.
Når det gjelder temaet eiendomsrett og gravplass, vises det til rundskriv V-6/2002 B av 21. januar 2002 om overføring av kirkelige eiendommer fra kommunene til kirkelig fellesråd.2
Unntak fra utgangspunktet om at gravplassene er soknets eiendom er der annet følger av "særskilt rettsgrunnlag".
For øvrig viser vi til denne gravplassveilederens omtale av særlige rettigheter på gravplass.
Forut for vedtak om nedlegging av gravplass, bør eiendomsforholdet til området være avklart.3
Teksten er oppdatert per 13. desember 2021.
1 Av trossamfunnsloven § 11 første avsnitt følger det at "[s]oknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke og kan ikke løses fra den". Av Grunnloven § 16 andre setning følger det at "Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten".
2 Dette rundskrivet kom noen dager etter rundskriv V-5/2002 av 16. januar 2002 Kirken og kommunene - en veiledning.
3 Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) s. 63.