Slik regulerer gravplassloven innvielse av gravplass:
§ 5. Innvielse av ny gravplass
Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. En slik høytidelighet må ikke utformes eller gjennomføres slik at den forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for de andre tros- eller livssynssamfunnene som gravlegger sine medlemmer på den samme gravplassen.
Bestemmelsen ble endret fra "Den norske kirke og registrerte trossamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å vigsle kirkegård eller deler av den" til ovennevnte med virkning fra 1. januar 2012. Dette skjedde blant annet i forbindelse med at fanebestemmelsen i § 1 første avsnitt om at "gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn" kom inn i gravplassloven.1
I lovforarbeidene er følgende merknad til bestemmelsen i forbindelse med at den ble endret med virkning fra 1. januar 2012:2 3
Det foretas endringer som medfører at begrepet vigsling erstattes med seremoni. Endringen innebærer at vigsling ikke lenger omtales som noe som tillates gjort med hele eller deler av gravplassen, men i stedet reguleres som en handling som kan tillates gjennomført på stedet. Videre tas det inn bestemmelse som stiller krav til utformingen og gjennomføringen av denne vigslingsordningen, jf. straffeloven § 142. Ordningen utvides til også å omfatte uregistrerte trossamfunn og livssynssamfunn som er virksomme på stedet. Den norske kirke likestilles med de øvrige tros- og livssynssamfunn ved at den ikke nevnes særskilt.
I forbindelse med at § 5 om innvielse av ny gravplass ble endret, uttalte departementet følgende i rundskriv P-15/2011:
Seremoni på gravplassen
Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. Bestemmelsen innebærer en likestilling av alle tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, noe som selvsagt innebærer at også Den norske kirke fremdeles kan vigsle gravplassen.
Bestemmelsen setter visse begrensninger på utformingen og gjennomføringen av seremonien på gravplassen. Den skal ikke utformes eller gjennomføres på en slik måte at den forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for de andre tros- eller livssynssamfunnene som gravlegger sine medlemmer på gravplassen.
Backer Hjorthaug skriver:4
(…) I motsetning til systemet under 1897-loven, er vigsling nå ikke nødvendig for at et område kan tas i bruk for sitt formål og vil heller ikke avgjøre når området er gravplass i rettslig forstand.
Før nytt areal til gravplass tas i bruk velger en del gravplassmyndigheter å gjennomføre en form for offentlig åpningsseremoni for å markere at gravplassen eller utvidelsen er ferdig. En slik seremoni kan for eksempel bestå av taler og kulturelle innslag og de som har bidratt underveis blir invitert, for eksempel, kommune, gravplassmyndighet, konsulenter og entreprenører samt de som sokner til gravplassen. Tros- og livssynsamfunn kan også inviteres til å delta i en slik offentlig åpningsseremoni og de kan få anledning til å gjennomføre seremonier etter § 5 i den sammenheng. Dersom det ikke legges opp til en slik felles seremoni kan det være hensiktsmessig å informere tros- og livssynsamfunnene som er virksomme på stedet om at areal til gravplass vil bli tatt i bruk og at de har anledning til å gjennomføre en seremoni på egen hånd.
Teksten er oppdatert per 30. mars 2021.
1 Det skjedde også i forbindelse med at gravplassloven § 23 tredje avsnitt om plikt til å innby tros- og livssynssamfunn til møte minst en gang i året kom inn i loven.
2 Prop. 81 L (2010-2011) s. 43. Straffeloven av 1902 § 142 (den såkalte "blasfemiparagrafen"), som det vises til, er nå opphevet, men dette har neppe noen betydning for hvordan innvielse av gravplass skal gjennomføres.
3 Trossamfunnsloven (av 2020) § 1 andre avsnitt som trådte i kraft 1. januar 2021 har en definisjon av tros- og livssynssamfunn.
4 Hjorthaug, Torbjørn Backer (2016) "Kommentar til gravferdsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 10 [sitert: 06.03.2020].