Reguleringsplan er et vedtatt arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser.1 Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel eller som egen planprosess.2

En reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. En områderegulering benyttes for å avklare arealbruken for et større område og utarbeides normalt av kommunen. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering.3 Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan.4 En detaljreguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige og kan fremmes av private tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter.

Ofte utarbeides det reguleringsplaner for områder i nærhet av gravplass. Det er ikke gitt at soknet, som normalt er eier av grunnen, eller gravplassmyndigheten får melding om denne type planarbeid. Det er derfor viktig å følge med på og gjensidig varsle hverandre (eier av grunnen og den lokale gravplassmyndigheten) dersom slike omkringliggende planer med betydning for gravplass utarbeides. I mange tilfeller vil kommunene eller den private aktive part ha plikt til å varsle, men vi anbefaler likevel at en følger med på relevante planprosesser i nærliggende områder og er aktiv i prosessen.

Etableres det bygning i nærheten av gravplass, kan mulige løsninger være å be om at bygning plasseres lengre unna eller be om redusert høyde på bygning dersom bygningens plassering har negative konsekvenser for gravplass, for eksempel sjenerende innsyn.

For hele detaljplanområdet skal det angis arealformål.5 Grav- og urnelund er et av arealformålene som nevnes i § 12-5 andre avsnitt under under nr. 1 om bebyggelse og anlegg. Arealformål kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner.6 De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, jf. §§ 11-8 og 11-10, skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan.7 Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.8 For mer om reguleringsplan, vises det til plan- og bygningsloven kapittel 12.

Dette følger av gravplassforskriften § 2 første avsnitt første setning at kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig areal til gravplass og skal selv, i samråd med gravplassmyndigheten, regulere slikt areal etter kapittel 12 i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

Klargjøringen av ansvarsfordelingen mellom kommune og lokal gravplassmyndighet kom inn i bestemmelsen 1. januar 2013. I praksis betyr dette at kommunen må samarbeide med lokal gravplassmyndighet om reguleringsplanen. Lokal gravplassmyndighet vil få ansvar for å lage gravplassplan og forvalte gravplassen i ettertid, og da er det naturlig at de også deltar og kan påvirke i planprosessen i forkant. I forbindelse med endring av gravplassforskriften § 2 første avsnitt første setning presiserte departementet at det i planprosessen skal legges til rette for medvirkning, jf. plan- og bygningsloven kapittel 5.9

Dette følger av gravplassforskriften § 2 første avsnitt andre setning:

Regulert areal til ny gravplass eller utvidelse av gravplass skal om mulig også omfatte en buffersone mellom gravplassareal og naboskap.

Det er ikke gitt noen føringer på hvor bred buffersone skal være eller hvordan en buffersone skal utformes. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Hensikten må være at gravplassen skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som dens egenart tilsier, jf. gravplassforskriften § 1. Det må antas at hensynet til de etterlatte som besøker gravene kan vektlegges slik at buffersone kan bidra til å hindre sjenerende innsyn, for eksempel ved gjennomføring av gravferdsseremonier. Buffersone bør sikres gjennom bestemmelser knyttet til planen og/eller gjennom opptegninger på plankart.

Dette følger av gravplassforskriften § 2 første avsnitt tredje setning:

Gravplass skal skjermes mot støy i samsvar med gjeldende retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging.

Tidligere var setningen om buffersone, gjengitt over, supplert med "og det bør dessuten foretas hensiktsmessig støyskjerming", men den ble erstattet med det nettopp siterte 1. januar 2013. I rundskriv P-12/2012 vises det til Miljøverndepartementets (nå Klima- og miljødepartementets) retningslinje T-1442 for behandling av støy i arealplanleggingen. Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder til retningslinjen.

Statlig fagmyndighet

Som ved utarbeidelse av kommuneplan, er statsforvalteren statlig fagmyndighet og skal ha anledning til å uttale seg og eventuelt å fremme innsigelse til forslag til reguleringsplan.10 Vi anbefaler at statsforvalteren tar kontakt med lokal gravplassmyndighet for å få innspill til reguleringsplan før eventuell uttalelse/innsigelse gis.

Teksten er oppdatert per 29. mars 2021.

1 Plan- og bygningsloven § 12-1 første avsnitt.

2 Plan- og bygningsloven § 12-1 femte avsnitt.

3 Plan- og bygningsloven § 12-3 første avsnitt første setning.

4 Plan- og bygningsloven § 12-3 første avsnitt andre setning.

5 Plan- og bygningsloven § 12-5 første avsnitt første setning.

6 Paragraf § 12-5 første avsnitt siste setning. Omtale av hensynssoner knyttet til bevaring/vern er i denne gravplassveilederens omtale av gravplassen som kulturminne.

7 Plan- og bygningsloven § 12-6 første setning.

8 Plan- og bygningsloven § 12-6 andre setning.

9 Rundskriv P-12/2012 av 18. desember 2012 om endringer i gravferdsforskriften.

10 Av gravplassforskriften § 2 første avsnitt siste setning følger det forutsetningsvis at statsforvalteren har statlig fagmyndighet. At statsforvalteren har statlig fagmyndighet, følger av vedlegg (oppdatert per januar 2021) til Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-2/14 av 17. februar 2014 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.