Taushetsplikt (§§ 13 - 13 g)
Særlig om gravplasslovens regel om taushetsplikt
Dette følger av gravplassloven § 22:
§ 22. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g. Taushetsplikten omfatter også opplysninger om plasseringen av anonyme graver. Gravplassen og gravfeltet for en anonym grav kan oppgis.
Departementet har følgende merknad til bestemmelsen i lovforarbeidene:1
Den nye føresegna om teieplikt vidarefører i første punktum det som gjaldt under kyrkjelova, sjå punkt 4 ovanfor. Føresegna gjer dei generelle reglane om teieplikt i forvaltningslova gjeldande for tilsette, ombod osb. som har oppgåver etter gravplasslova. Ordlyden svarar til forvaltningslova og skal forståast på same måte. Andre punktum fastset at teieplikta òg gjeld opplysningar om den nærare plasseringa av ei anonym grav. Tredje punktum gjer det klart at det ikkje bryt med teieplikta å opplyse om gravplassen og gravfeltet den anonyme grava ligg på. Dette gjeld òg etter at grava er sletta.
Utgangspunkter om taushetsplikt i forvaltningsloven
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har taushetsplikt når visse betingelser er oppfylt. Slik taushetsplikt gjelder ikke bare den som er ansatt i et forvaltningsorgan, men omfatter også andre som utfører tjeneste eller arbeid for forvaltningsorganet, for eksempel medlemmer av kirkelig fellesråd. Taushetsplikten skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til visse opplysninger om det vedkommende får vite i forbindelse med tjenesten eller arbeidet.
Det er to hovedelementer av opplysninger som omfattes av taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13:
1. For det første gjelder det noens personlige forhold.
2. For det andre gjelder det tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Disse to alternativene omtales nederst på denne siden.
Begrensninger i taushetsplikt (§§ 13 a og 13 b)
Det er flere begrensninger i taushetsplikten etter § 13, blant annet:
- Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker.
- Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.
- Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, blant annet kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll.
- Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, blant annet til bruk ved veiledning i andre saker.
- Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Til dette hører det en viktig modifikasjon. Parten eller partsrepresentanten selv er pålagt taushetsplikt. Disse kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta partens interesse i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre han eller henne oppmerksom på dette. Selv om taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, er det ikke gitt at parten har krav på de opplysninger, se forvaltningsloven § 19. Forvaltningsorganet kan også pålegge vitner o.l. taushetsplikt.
Verdt å merke seg knyttet til taushetsplikt
Det er flere poenger det er verdt å merke seg knyttet til taushetsplikt, blant annet:
- Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.2 Vedkommende kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i § 13 i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
- Vedkommende forvaltningsorgan, om det er kirkelig fellesråd, kommune eller statsforvalter, skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.3 På dette punktet går gravplassforskriften enda lengre hvor det følger at gravregisterfører skal avgi skriftlig taushetserklæring, jf. gravplassforskriften § 19 siste avsnitt. Det samme må antas å gjelde kremasjonsregisterfører.
- Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte etter § 13 c. Justis og beredskapsdepartementet4 kan gi nærmere regler om oppbevaring av dokumenter og annet materiale som er undergitt taushetsplikt, om tilintetgjøring av dokumenter eller materiale. Når det gjelder oppbevaring og tilintetgjøring av dokumenter er det viktig å være klar over arkivlovens og personopplysninglovens regler (se lenker i lenkelisten).
- Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er bestemt.5 Justisdepartementet kan gi nærmere regler om bortfall av taushetsplikt etter en viss tid. Vi er ikke kjent med at det er gitt slike regler som er relevante for gravplassforvaltningen.6
- Endelig er det verdt å merke seg at selv om noe ikke omfattes av taushetsplikt, kan det være begrensninger en må være klar over etter særlig personopplysningsloven (se lenke i lenkelisten).
Taushetsplikten etter forvaltningsloven etter § 13 første avsnitt nr. 1 gjelder "noens personlige forhold"
Det den som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan får vite i forbindelse med tjenesten eller arbeidet om "noens personlige forhold" er taushetsbelagt. Eckhoff/Smith (2022) skriver at "det må dreie seg om noe man vanligvis ønsker å holde for seg selv".7 Lovforarbeidene nevner som typisk personlige opplysninger om slektskaps-, familie- og hjemforhold, fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv.8 Det pekes på at det er naturlig å karakterisere som personlige en rekke opplysninger om den enkeltes utdanning og arbeid og om hans økonomiske situasjon. En persons tro/livssyn er i utgangspunktet i kjernen av hva man kan regne som noens personlige forhold.9
Taushetspliktregler omtales også i denne gravplassveilederens del om feste i forbindelse med temaet opplysning eller taushet om hvem som er fester.
I en del tilfeller kan det være tvilsomt om noe omfattes av taushetsplikten om "noens personlige forhold". For vurderingen har Justis- og beredskapsdepartementet blant annet uttalt dette i deres veileder til offentlighetsloven:10
I vurderinga av om opplysningar er omfatta av teieplikt eller ikkje, må ein mellom anna leggje vekt på om opplysningane – åleine eller saman med andre tilgjengelege opplysningar – kan skade eller utlevere ein person, om opplysningane er gitt i trumål, og om utlevering kan skade tilliten til forvaltninga, slik at det blir vanskeleg å hente inn naudsynte opplysningar i framtidige saker. Vidare må ein leggje vekt på kva interesse ålmenta har i å gjere seg kjent med opplysningane.
Av § 13 andre avsnitt følger det at som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.
Taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 første avsnitt nr. 2
Taushetsbelagte opplysninger etter denne bestemmelsen gjelde for det første opplysninger om "tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- og forretningsforhold". Det er ikke tilstrekkelig at det er snakk om slike opplysninger for at taushetsplikten trer inne. Disse opplysningene må det i tillegg være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. Her går vi ikke nærmere inn på innholdet i den bestemmelsen.
Teksten er oppdatert per 27. januar 2023.
1 Prop. 65 L (2021-2022) s. 13.
2 Paragraf 13 tredje avsnitt.
3 Paragraf 13 c første avsnitt.
4 Forvaltningslovforskriften § 45 første avsnitt.
5 Paragraf 13 c tredje avsnitt.
6 En kan merke seg at når hensynet til personvern tilsier det, kan Riksarkivaren i det enkelte tilfelle bestemme at taushetsplikten for opplysninger i saker som oppbevares i arkivverket, skal gjelde ut over 60 år, jf. forvaltningslovforskriften § 11.
7 Torstein Eckhoff og Eivind Smith. Forvaltningsrett, 12. utg., Universitetsforlaget, 2022 s. 249 (lest 12. januar 2023).
8 Ot.prp. nr. 3 (1976-1977) s. 14.
9 Forvaltningslovutvalget synes å forutsette noe av det samme i NOU 2019:5 pkt. 19.10.1.
10 Fra side 79. Dette avsnittet er også gjengitt i forvaltningslovutvalgets gjennomgang av gjeldende rett på området, se NOU 2019:5 pkt. 19.3.1.