Saksbehandling og klage på innsynsvedtak

Innsynskravet (offentlighetsloven § 28)

Innsyn kan kreves skriftlig eller muntlig. Innsynskravet må gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Dette gjelder ikke når det blir krevd innsyn i en journal eller liknende register. Kravet om å identifisere sak eller saker gjelder nok heller ikke når det bes om innsyn i gravregisteret, eksempelvis gjennom en sammenstilling av informasjon etter offentlighetsloven § 9.

Hvilket organ som skal avgjøre innsynskravet og saksbehandlingstid (offentlighetsloven § 29)

Et organ som mottar et innsynskrav, skal vurdere kravet konkret og selvstendig. Dersom eksempelvis kirkelig fellesråd får innsynskrav, er det fellesrådet som skal vurdere innsynskravet.

Kravet skal avgjøres uten ugrunnet opphold.¹

Avslag og begrunnelse (offentlighetsloven § 31)

Avslag på innsynskrav skal være skriftlig. Organet skal alltid vise til den bestemmelsen som gir grunnlag for avslaget, og til hvilket ledd, bokstav eller nummer i bestemmelsen som er brukt. Dersom offentlighetsloven § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til bestemmelsen som pålegger taushetsplikt.² Bygger avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og hvilket punkt i forskriften som avslaget bygger på. Avslaget skal også opplyse om muligheten til å klage og om klagefristen.

Den som har fått avslag, kan innen tre uker fra avslaget ble mottatt, kreve en nærmere begrunnelse for avslaget. Det man kan kreve er at hovedhensynene som har vært avgjørende for avslaget, skal nevnes. Det betyr ikke at forvaltningsorganet er forpliktet til å røpe opplysninger som er unntatt fra innsyn.³ Organet skal gi skriftlig begrunnelse så snart som mulig og senest innen ti arbeidsdager etter at kravet ble mottatt.

Klage (offentlighetsloven § 32)

Nærmeste overordnede forvaltningsorgan og hva som ikke kan påklages

Utgangspunktet er at avgjørelser etter offentlighetsloven kan påklages til det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket.

Avgjørelse om å gi innsyn kan likevel ikke påklages.

Statsforvalteren er klageinstans der kommunen helt eller delvis avslår en innsynsbegjæring. Statsforvalteren er også klageinstans dersom lokal gravplassmyndighet, ref. gravplassloven § 23 første ledd, helt eller delvis avslår en innsynsbegjæring, se offentlighetsforskriften § 11 fjerde avsnitt. Avslag på innsyn fra statsforvalteren i første instans kan påklages til departementet.

Dersom en ikke svarer innen fem arbeidsdager

Dersom den som har krevd innsyn, ikke har fått svar innen fem arbeidsdager etter at organet mottok kravet, skal dette som hovedregel regnes som et avslag som kan påklages. Dette gjelder imidlertid blant annet ikke der den som ber om innsyn oppfordret til at forvaltningen innhenter samtykke fra den som har krav på taushet.⁴

Klagebehandlingen

Klagen skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Ellers gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel 6 så langt de passer. Det må eksempelvis bety at klagen skal fremsettes for det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket og ikke klageinstansen.⁵ En annen konsekvens er også at saksomkostningsreglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse.^{6 7}

 

Teksten er oppdatert per 23. desember 2022.

¹ Se omtale av § 32 for omtale av situasjon der den som har krevd innsyn ikke har fått svar innen fem arbeidsdager.

² Hvordan dette skal gjøres har vi eksempel på i denne gravplassveilederen.

³ Bernt, Jan Fridtjof (2014) "Kommentar til offentlighetsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 427 [sitert: 11.04.2019].

⁴ Offentlighetsloven § 32 andre avsnitt tredje setning, jf. offentlighetsloven § 13 tredje avsnitt.

⁵ Forvaltningsloven § 32 første avsnitt bokstav a.

⁶ Bernt, Jan Fridtjof (2014) "Kommentar til offentlighetsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 444 [lest: 25.01.2019].

⁷ I § 32 siste avsnitt er en regel om at vedtaket til klageinstansen kan benyttes som tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 i angitte tilfeller. Dersom slikt tvangsgrunnlag kan benyttes, betyr det at den som har krevd innsyn slipper å gå veien om domstolene for å faktisk få det innsynet man har vunnet rett til i klagerunden, se Bernt, Jan Fridtjof (2014) "Kommentar til offentlighetsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 445 [lest: 25.01.2019].