Gravplassforskriftens bestemmelser om drift av krematorium
Nedenfor er gravplassforskriftens bestemmelser om drift av krematorium med noen fortløpende merknader og referanser:
[Gravplassforskriften] § 32. Bruk av krematorium
I krematorium skal det bare kremeres lik etter mennesker. Bare ett lik skal kremeres av gangen med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Uten særskilt tillatelse fra krematoriets daglige leder kan ikke andre enn krematoriets tilsatte være tilstede ved kremasjon.
Der forholdene ligger til rette for det, bør de etterlatte gis anledning til å være til stede under selve kremasjonen.
Merknad: Før 1. januar 2003 lød andre setning utelukkende at "[b]are ett lik skal kremeres av gangen" uten tillegget "… med mindre særlige grunner tilsier noe annet". I rundskriv V-23b-02 er endringen med forbeholdet om særlige grunner forklart med følgende merknad:
Bestemmelsen er endret med sikte på å gi adgang til kremasjon av flere aborterte fostre om gangen med tanke på anonym gravlegging. Bestemmelsen er ikke til hinder for kremasjon av vev og organer som er tatt ut ved obduksjon.
Paragraf 32 andre avsnitt kom inn med virkning fra 1. januar 2013. I den forbindelse hadde departementet følgende merknad i rundskriv P-12/2012:1
De etterlatte bør gis mulighet til å være tilstede under selve kremasjonen dersom det praktisk ligger til rette for det, for eksempel i et tilstøtende rom hvor kremasjonsprosessen kan overværes. Tillatelse gis av daglig leder av krematoriet. Av hensyn til sikkerhet anbefales det ikke at de etterlatte oppholder seg i selve kremasjonsrommet. For enkelte trossamfunn er tilstedeværelse under kremasjon et viktig element i gravferdsprosessen. Etter departementets oppfatning er det imidlertid ikke grunn til å begrense muligheten til tilfeller der ønsket om tilstedeværelse har en religiøs eller livssynsmessig begrunnelse.
---
[Gravplassforskriften] § 33. Sikkerhet
Før kremasjon finner sted, skal hjertestimulator («pacemaker») og tilsvarende implantat være operert ut av kroppen. Proteser og liknende, som er operert inn i kroppen og som ikke brenner opp, skal skilles fra asken og graves ned under en grav på gravplassen eller gjenvinnes på en måte som krematoriemyndigheten finner forsvarlig.
Ved innføring av kiste i ovn skal minst to av krematoriebetjeningen være tilstede.
Merknad:
Merk at bestemmelsen ikke sier noe om hvem som er autorisert til å operere ut hjertestimulator og tilsvarende implantat ut av kroppen. Av obduksjonsloven § 13 følger det imidlertid at nødvendig uttak av implantat før kremasjon skal utføres av helsepersonell. Vi viser i den forbindelse til helsepersonelloven. Departementet har i rundskriv Q-05/2022 skrevet at de de vil saksbehandle søknader fra krematorier om dispensasjon, jf. gravplassforskriften 39, fra kravet om å operere ut hjertestimulator og tilsvarende implantat. For mer om dette, se rundskrivets punkt 8.6.3.
Det som angår gjenvinning kom inn med virkning fra 1. januar 2013. I den forbindelse hadde departementet følgende merknad i rundskriv P-12/2012:
Med bakgrunn i dispensasjonspraksisen som har utviklet seg med gjenvinning av metallrester etter kremasjon, er det åpnet eksplisitt for dette i forskriften. Gjenvinning vil kunne være et miljømessig bedre alternativ enn nedgraving. Departementet vil understreke at det vil være avgjørende at gjenvinning av metaller gjennomføres med verdighet og respekt for den døde, og på en måte som ikke virker støtende på de etterlatte. Det vil være et behov for at det etableres klare rutiner og retningslinjer ved det enkelte krematorium for håndtering av metallrester, og det bør stilles krav til de som har ansvar for å gjenvinne metallrester.
---
[Gravplassforskriften] § 34. Merking
Før kisten innføres i ovnen legges en ildfast brikke med kremasjonsnummer på kistelokket. Brikken følger med gjennom forbrenningen. Når kremasjonen er avsluttet, samles all aske sammen med brikken i en urne som forsegles.
Askeurnen merkes med kremasjonsnummer og avdødes navn. Den oppbevares i avlåst rom fram til den skal gravlegges eller forsendes.
---
[Gravferdsforskriften] § 35. Registerføring
For hvert krematorium føres et kremasjonsregister som inneholder kremasjonsnummer, avdødes navn, fødselsdato, bostedskommune, dødsdato, kremasjonsdato, askeurnens utleveringsdato samt kommunen for gravlegging. Dersom statsforvalteren har gitt tillatelse til at asken spres for vinden, skal det gjøres anmerkning om dette. Bestemmelsene i § 19 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Merknad:
Bestemmelsene i gravplassforskriften § 19 angår gravregister.2 Vi henviser til denne gravplassveilederens omtale av gravregister, samt videre henvisninger derfra. Bestemmelsene i § 19 gjelder tilsvarende "så langt de passer". Bestemmelse om festeforhold, samt bestemmelse om hvem som er fester eller ansvarlig for frigrav er ikke relevant i kremasjonssammenheng.
Bestemmelsen i gravplassforskriften § 19 andre avsnitt må derimot anses å gjelde ved at kremasjonsregisteret er omfattet av personopplysningsloven, og retten til innsyn i registeret for den registrerte reguleres av personvernforordningen artikkel 15. Dette vil vel være aktuelt dersom navn på den som sørger for gravferden er ført i kremasjonsregisteret. Retten til innsyn i kremasjonsregisteret for andre enn den registrerte reguleres av offentlighetsloven.
Henvisningen til gravplassforskriften § 19 må også antas å innebære at den eller de som fører kremasjonsregister skal avgi skriftlig taushetserklæring.
Særlig om fravikelse fra forskriftene
Det gjøres oppmerksom på at departementet kan fravike bestemmelser i forskriftene, jf. gravplassforskriften § 39.
Teksten er oppdatert per 6. januar 2023.
1 Rundskriv P-12/2012 av 18. desember 2012 om endringer i gravferdsforskriften.
2 Både gravplassforskriften § 19 og gravplassforskriften § 35 er hjemlet i gravplassloven § 25 som angår registerføring.