Gravplassforskriften

Gravplassforskriften har bestemmelser om bevaring (vern) i § 27. Gravplassmyndigheten kan vedta at områder av gravplassen eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal vernes. Forskriften gir også eksempler på hva som kan gi grunnlag for vern: alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt. Gravplassmyndigheten bør vurdere om det skal utarbeides en verneplan for gravplasser som er 60 år eller eldre. Gravplasser i bruk er under kontinuerlig endring og vern er å velge ut hvilke elementer som skal ivaretas for ettertiden. Verneplanen kan omfatte sammenhengende miljøer med elementer og strukturer som gravminner, murer, veier og vegetasjon. Gjennom en verneplan blir det også avklart hvilke områder som ikke vernes. Verneplanen legger gjennom dette et grunnlag for hvordan gravplassen kan utvikles.

De lokale vedtektene for gravplassene skal inneholde egne bestemmelser for de områder eller graver som vedtas bevart. I områder som vedtas bevart kan det legges inn særskilte bestemmelser om utforming av nye gravminner.

Gravminner og gravutstyr i privat eie kan inngå i verneplanen. Departementsrundskriv Q-06/2020 forutsetter at det i disse tilfellene må gjøres avtale om vern.