Tønsberg gamle kirkegård med Mariakapellet. Foto: Daniel Korslund / Statsforvalternes fellestjenester

Om gravplassmyndighetens rett til å forebygge skade etter gravplassloven

Etter gravplassloven har gravplassmyndigheten rett til å treffe de tiltak vedrørende en grav som er nødvendig for å forebygge skade.1 Dette innebærer at gravplassmyndigheten må kunne gripe inn dersom et gravminne utgjør en fare for sine omgivelser, enten dette skyldes forfall eller har andre årsaker.2 Festeren eller den ansvarlige for graven skal om mulig varsles før tiltak settes i verk,3 men unntak kan tenkes hvor øyeblikkelige tiltak er påkrevet eller festeforholdet eller ansvarsforholdet er uklart.4 Ved fare for liv/helse trenger gravplassmyndigheten normalt ikke å varsle fester eller ansvarlig for grav før gravplassmyndigheten forebygger skade. Et eksempel på skadeforebyggende tiltak er å legge ned gravminnet.5

Tidvis har gravplassmyndigheten en plikt til å forebygge skade etter gravplassregelverket. Over er det retten til å forebygge skade som er omtalt.

Gravplassmyndighetenes forebygging av skade etter gravplassloven § 17 første avsnitt vil kunne være et "enkeltvedtak" etter forvaltningsloven. I så fall må saksbehandlingsreglene om "enkeltvedtak" etter forvaltningsloven følges.

Teksten er oppdatert per 8. desember 2022.

1 For festegraver er hjemmelen gravplassloven § 17, og for frigraver er hjemmelen gravplassloven § 19 første avsnitt andre setning, jf. § 17. Gravplassmyndigheten kan også treffe tiltak vedrørende en grav som gjør at forhold på graven kommer i tråd med gravplasslovgivningen og annen lovgivning (eksempelvis miljø- og helselovgivningen).

2 Ot.prp.nr. 64 (1994-1995) s. 65.

3 Hhv. gravplassloven § 17 andre avsnitt og gravplassloven § 19 første avsnitt andre setning, jf. § 17 andre avsnitt.

4 Ot.prp.nr. 64 (1994-1995) s. 65.

5 Hjorthaug, Torbjørn Backer (2016) "Kommentar til gravferdsloven" i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata note 44 [lest: 25.11.2019].