Tønsberg gamle kirkegård med Mariakapellet. Foto: Daniel Korslund / Statsforvalternes fellestjenester

Navneflytting (symbolsk flytting)

Fra 1. januar 2003 kom en regel i gravplassforskriften § 21 andre avsnitt:

Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne på en eksisterende grav et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnet må da fjernes fra det opprinnelige gravminnet.

Slik navneflytting har også blitt kalt symbolsk flytting. De etterlatte vil kunne oppleve navneflytting som en tilfredsstillende erstatning for fysisk flytting. Navneflytting er langt mindre inngripende enn fysisk flytting. Det er imidlertid en forutsetning at det er en grav å flytte navnet til. Rundskriv V-23b-02 av 11. desember 2002 omtaler den bestemmelsen:

(…) Det kan således ikke opprettes nye, "tomme" graver. Videre må navnet straks fjernes fra den opprinnelige graven. Det følger av gravferdsloven at både den som har rådigheten over den opprinnelige og den nye graven må samtykke i flytting av navn eller gravminne.

Forskriften åpner ikke opp for navneflytting til navnet minnelund.1

Gravplassforskriften § 39 gir departementet hjemmel til å dispensere fra forskriftens bestemmelser. I de senere årene har enkelte gravplassmyndigheter søkt departementet om at det innenfor gitte rammer åpnes for å regulere navneflytting til navnet minnelund i egne, lokale gravplassvedtekter. Slike gitte rammer har gjerne vært at navneflyttingen begrenser seg til å omfatte navn på ektefelle/samboer/partner, i noen tilfeller også barn av avdøde. Departementet har i et titalls slike tilfeller innvilget søknaden om dispensasjon fra gravplassforskriften § 21. Det ligger til grunn at navnet på vanlig måte må fjernes fra det opprinnelige gravminnet.

Forskriftsbestemmelsen om navneflytting er tydelig skrevet med sikte på at navnet flyttes fra et eksisterende gravminne til et annet gravminne. Det kan oppstå spørsmål om det er et absolutt krav til at navnet flyttes fra et eksisterende gravminne. Imidlertid har departementet uttalt at det ikke er et absolutt krav at navnet flyttes fra et eksisterende gravminne.2 Men navnet på den som er gravlagt kan ikke finnes på flere gravminner samtidig, jf. § 21 andre avsnitt andre setning.3

Særlig om navneflytting av dødfødte barn

Tidligere var det alminnelig praksis at dødfødte barn ble gravlagt anonymt i en annens grav.4 Departementet har lagt til grunn at gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til navneflytting av dødfødt fra en slik grav.5

Teksten er oppdatert per 31. mars 2021.

1 Dette fremgår helt eksplisitt av rundskriv P-12/2012 av 18. desember 2012. Departementet har adgang til å fravike forskriften etter gravplassforskriften § 39.

2 Departementsbrev av 3. oktober 2006.

3 Departementsbrev av 3. oktober 2006.

4 Rundskriv V-18 B/2006.

5 Rundskriv V-18 B/2006.