Gravferd
Gravplassloven benytter uttrykket gravferd som et samlebegrep for gravlegging og gravferdshandling.1 For gravplassmyndigheten omhandler "gravferd" i gravplassloven først og fremst temaer som har med forvaltningen av en gravplass å gjøre og ikke seremoni.2
Hvem som sørger for gravferden - hvilket ansvar har lokal gravplassmyndighet ved et dødsfall?
Den første bestemmelsen i gravplassloven kapittel 2 om gravferd, kremasjon og gravlegging, § 9, angår hvem som har rett til å sørge for gravferden. Dersom ingen sørger for gravferden, skal denne besørges av kommunen.
Ved et dødsfall skal lokal gravplassmyndighet som utgangspunkt handle på begjæring om gravlegging fra den som sørger for gravferden, jf. gravplassloven § 11, og påse at alle vilkår for gravlegging eller kremasjon er oppfylt før grav åpnes.3
Omtale i undersidene nedenfor
Det er en rekke temaer og problemstillinger som kommunen som sådan, lokal gravplassmyndighet og andre myndigheter må forholde seg til knyttet til gravferd, se undersidene nedenfor. Som en del av temaet gravferd omtales kremasjon.
Teksten er oppdatert per 31. mars 2021.
1 NOU 1989:7 Den lokale kirkes ordning s. 267 (ett av lovforarbeidene til gravplassloven).
2 Leddsetningen tar utgangspunkt i NOU 1989:7 Den lokale kirkes ordning s. 266.
3 Siste leddsetning hentet fra Ole Herman Fisknes artikkel Hvem "eier" liket i Kirkegården nr. 4 – 2012 (utgitt av det som nå heter Norsk forening for gravplasskultur).