Det er normalt to situasjoner hvor festeavtale inngås etter gravplassloven § 14 første avsnitt. For det første skjer det ved at en person reserverer en (ev. flere) kistegrav(-er) ved siden av en enkel kistegrav som tas i bruk, typisk i forbindelse med førstavdøde ektefelles bortgang. Det andre tilfellet er der urne- eller enkel kistegrav festes når frigravsperioden/fredningstiden går ut.

Tilvist grav som tas i bruk til person uten bopel i kommunen er ikke fri etter loven og den antas heller ikke å være en festegrav, jf. § 6 andre avsnitt andre setning at det kan tas inn festeavgift "som ved" feste av grav.

Vi anbefaler at forhold knyttet til feste reguleres i gravplassvedtekter.

Hvordan finne ut av festeforhold i den enkelte sak

Når gravplassmyndigheten skal vurdere rettigheter og plikter i det enkelte festeforhold, er det ikke tilstrekkelig utelukkende å se hva som følger av gravplassloven og –forskriften. Det er også viktig å se på vedtektene og dokumentene som er relevante for det enkelte avtaleforhold (avtaledokumentene, festebrevene, fakturaene og lignende). Er festeforholdet eller forlengelsen av dette av eldre dato, må gravplassmyndigheten ta hensyn til tidligere regelverk, dvs. hva som gjaldt på tidspunktet for avtaleinngåelsen. Det er imidlertid ikke gitt at en kan se bort fra senere regelendringer.

Gjennomgang av feste-tematikken i denne gravplassveilederen

I undersidene nedenfor gjennomgås en rekke temaer om det som har med feste å gjøre med bakgrunn i gjeldende gravplasslov og gravplassforskrift. Der det er hensiktsmessig, vises det også til anbefalte eller typiske vedtektsbestemmelser.

"Fester" og "ansvarlig"

I gravplassregelverket skiller en mellom å være "ansvarlig" for grav og "fester" av grav, og viser i den forbindelse til omtale av dette under temaet "gravansvarlig" i denne gravplassveilederens del om graven med videre henvisning.

Teksten er oppdatert per 31. mars 2021.